Når feiret man jul i førkristen tid?

Elsejulie spør:
Nutidige dyrkere af de nordiske Guder har, for langt de flestes vedkommende, valgt at fejre solhverv og jævndøgn med 4 årlige fester, hvoraf vintersolhvervsfesten er den største.
På en ‘Asatro’ debatside blev der spurgt om der er belæg for at man har gjort det i jernalder-vikingetid i forbindelse med religionen, eller det er noget man selv har fundet på her i nutiden.
Fortalerne for solhvervsfejringen ville meget gerne påvise, at der var belæg for at ‘de gamle’ gjorde det, men det lykkedes det ikke rigtigt og mit Indtryk blev - da vi synes det er en god idé, må folk have syntes det lige fra bondestenalderen til middelalderen.
Er du stødt på noget som helst, der kunne tyde på at fejring af solens gang eller i det mindste af vintersolhverv indgik i de religiøse riter i jernalder-vikingetid?
Hei! Solvervet blir nå til dags ofte assosiert med den førkristne julefeiringen. Så vidt jeg forstår opptrer det gjerne som et nyhedensk alternativ til den kristne julehelgen. Dermed tar jeg utgangspunkt i akkurat denne forbindelsen.

Vinterblot og julefeiring opptrer i flere norrøne kilder, men er ikke eksplisitt nevnt i forbindelse med vintersolverv. Sentralt i denne ideen står nok en romantisk oppfattelse i tidligere forskning om at vikingtidens skandinavere var soldyrkere. Det er verd å nevne at solen er personifisert, men ser ikke ut til å ha vært oppfattet som en gud i norrøn religion (Simek 2007: 297). Voluspå strofe 4 til 6 insinuerer at solen, månen og stjernene ble skapt og satt i bane av gudene som hjelpemidler for å måle tiden. Dermed er det grunn til å tro at solen selv kanskje ikke var den som ble direkte tilbedt og dyrket, og at solvervet altså hadde en annen betydning.

Så når feiret man jul? Dette er et vanskelig spørsmål, men innledningsvis er det verd å nevne at Snorre (i Håkon den godes saga) hevder at julen var en tre dager lang begivenhet som begynte med Hǫkunótt, som han oppfattet som midtvinternatten -- altså rundt 13. januar. Det er også interessant å nevne at Thietmar av Merseburg hevder at storblotet i Lejre i Danmark ble feiret i januar, og etter den kristne julefeiringen (jf. Nordberg 2006: 106). Det ser likevel ut til at solvervet kan ha utgjort et viktig ankerpunkt for bestemmelsen av julefeiringen, men selve julefesten falt antakelig på et senere tidspunkt, i løpet av de påfølgende ukene, som kunne variere fra år til år.

Religionshistorikeren og arkeologen Andreas Nordberg er den som har forsket mest på dette temaet i nyere tid, og boken hans "Jul, disting och förkyrklig tideräkning" er en skikkelig godbit. I denne forsøker han å rekonstruere et førkristent kalendersystem, hvor han blant annet gir et forslag til når julen ble feiret. Boken er også gratis tilgjengelig som PDF (se nederst i posten for link).

Det er vanskelig for meg å tilføre noe nytt til Nordberg grundige forskning, men arkeolog Frans-Arne Stylegar oppsummerer arbeidet ganske godt på hans egen blogg: http://arkeologi.blogspot.no/2007/11/vikingenes-kalender.html

Figur etter Nordberg 2006: 105
Kort sagt foreslår Nordberg at høytiden hadde forbindelse med både midtvinter og vintersolverv, men at tidspunktet var bestemt av et bevegelig måneår (hvor en måned varer fra nymåne til nymåne) som eksisterte vedsiden av et mer fastsatt ukesystem forankret i solåret. Spesifikt argumenterer han for at juleblotet begynte første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Følger man dette systemet vil julefeiringens tidspunkt hvert år falle et sted mellom 5. januar og 2. februar, avhengig av månefasene. For årets jul skulle vel det bli 5. januar 2015!

En liten oppdatering 17.12.2015:

Man kan også feste seg ved at da den gregorianske kalenderen ble introdusert i 1582, ble datoene forskjøvet: 1. januar i den eldre, julianske, kalenderen er 14. januar i den gregorianske. Lussinatt, som i folketradisjonen blir regnet som årets mørkeste døgn, ville da opprinnelig ha ligget tettere på solvervet enn det gjør i dagens kalender. Tilsvarende ville den julianske julaften, selv om det selvsagt også da falt på 24. desember, funnet sted i gregoriansk januar - og altså nærmere den månebundne førkristne midtvintersfeiringen. Julaften i dag ligger altså nærmere på vintersolverv enn det ville gjort i f. eks Snorres tid, som ville feiret jul nærmere det førkristne juleblotet - og altså lussimesse nærmere vintersolverv. Dette har trolig bidratt til misforståelsen om at julaften simpelthen overtok for en hypotetisk solvervsfeiring, som i realiteten kanskje var en opptakt til den førkristne julefesten.

Litteratur:
  • Nordberg, Andreas. 2006. Jul, disting och förkyrklig tideräkning: Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur: Uppsala [Tilgjengelig for nedlasting her: http://www.kgaa.nu/upload/books/103.pdf - sist nedlastet 29.12.2014]
  • Simek, Rudolf. 2007. Dictionary of Northern Mythology. Translated by Angela Hall. D. S. Brewer: Cambridge.

Comments

  1. J leste nylig et sted, at grunnen til at man feiret vinterblotet 4 uker etter vintersolverv, var en skrekkopplevelse på 500-tallet, der en islandsk vulkan forårsaket mørke i 3 år. Dette resulterte i at folk var livredde for at den skulle bli borte igjen, og dermed satt på fjelltopper og fulgte med midtvinters, om den kom iår også. Da dette kunne konstateres ca 4 uker etter, ble d en heidundrandes fest/vinterblot ! Kanskje denne historien også kan forklare tiden for Julefeiringen bedre ? Kanskje julefeiringen var en måte å holde motet oppe i kulda og med frykten for at sola ikke kom ?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Eg tykkjer vel Andreas Nordbergs teori om lunisolar kalender med varierande høgtider er ganske overtydande i seg sjøl.

      Det skal ikkje mykje reising nord-sør til før ein fattar korleis solhøgda på himmelen gjennom døgret heng ihop med årstidene, slik at ein er fullt klar over at dei faktisk _har_ sola uansett vinteren gjennom sør i landa (unnateke i dei djupe dalane), og ein veit i kva takt det tek til å lysne tidlegare og tidlegare om morgonane etter solsnuet.

      Infoen min er frå kristen tid, men det fanst altså runestavar for månekalendrar, Nordberg refererer åt ei skildring frå , og frå Island har vi Rimbegla - eit handskrift som beskriv Rim (lat. computas) som var namnet på kunsten dei bruka for å rekne ut kva dagar påska fall på. Dette var i 1192, men samme lunisolare kalenderprinsippet. Rim er eit spesielt ord for dette. Skal tru kor gammelt det er?

      Ingen grunn til fjellklatringsekspedisjonar for å helse sola, som iallfall eg aldri hørt om før. Det er vel heller om påskemorgonen ein kan stryke til fjells for å sjå sola danse.

      Derimot tykkjer eg den stadig meir populære teorien om fimbulvinteren i 536 er underhaldande, sjøl om vi ikkje kjenner til nokon islandsk vulkan som kunne ha forårsaka ei så kraftig og vedvarande oskesky. Da heller eit nedslag av meteor eller komet.

      Delete

Post a Comment